22.05.2010 MAI MÅNED PÅ GRAN CANARIA!
Snart ei uke siden 17. mai nå, Stein er kommet seg avgårde til Seattle og vi tror vi nærmer oss avreise.. Nå har vi hatt både bursdagsfeiring, 17. mai feiring og vi har sett oss litt mer rundt i nærområdet. Det er vel på tide å skrive litt igjen.
Begynner med vår lille byvandring i Veguetas, gamlebyen i Las Palmas. Der finner man selve arnestedet til byen. Man finner El Museo Canario som omhandler de første innbyggerne på øyene, Casa de Colon, som er huset hvor Columbus overnattet før han dro over havet mot vest, samt kirker, fontener og prektige bygninger av forskjellig slag. På Canarimuseet hadde de en utstilling som nok begynner å bli sjelden å se, en samling av skjeletter og hodeskaller av de tidlige innbyggerne. Et helt rom med hodeskaller på utstilling bak glassdører. Mye dårlige tanngarder å se forresten, delvis fordi det var tradisjon for å fjerne de to fremste tennene i overmunnen.. Det som overrasket kapteinen mest var at det ikke fantes et våpen å se i hele museet, til tross for at det ikke var et bare fredelig folkeferd som bodde i de forskjellige utgavene av huler. I museumsbutikken fant vi en bok på norsk! som het "Kanariøyenes forhistorie og erobring". Den er skrevet av en nordmann, Thor Thorstensen, som synes det er for ille at elevene på den norske skolen på Gran Canaria ikke skulle få en bolk med lokalhistorie. Bra tiltak, særlig når det til og med er vanskelig å finne engelsk lektyre på området! Kapteinen har lest den allerede og jeg håper jeg får lest den før vi drar. Så kan vi legge den igjen i bokhylla til andre nordmenn som kommer innom Sailors bar. I Casa de Colon har de samlet gjenstander og utstillinger som omhandler kontakten over havet, etter Columbus dager. Der inne hørte vi forresten plutselig at det ble snakka Trondhjemsdialekt i naborommet, interessant! Og jammen var det ikke et kjent ansikt, bare det at jeg var ute av stand til å plassere navn på ansiktet! Hjelp! Men til tross for det plutselige anfallet av hukommelsessvikt, nå er Kristin Øye og jeg blitt venner på Facebook.. Fikk også sett fontena med tak over "for at vannet ikke skal bli vått.." som det står i turistbrosjyren. Ellers var det konsert på plassen foran den store katedralen, et arrangement i rekken for å styrke kandidaturet til Las Palmas som Europeisk kulturhovedstad i 2016. Nå har vi også vært så flinke at vi har laget en liten filmsnutt fra vandringen i Vegueta, bare se her!
Så ble det 13. mai.. Bursdag! Vi hadde etterhvert fått kontakt med to andre norske båter i havna, og de ble invitert på bursdagsfeiring. Det skulle være kakeservering i cockpiten, og vi hadde bakt både sjokoladekake og bløtkake. Ingeborg har beskrevet bursdagsfeiringen i sin blogg, så for de av dere som har lest den er dette gammelt nytt. Dere får bære over med meg! Men altså, kremkaka fikk ikke plass i kjøleboksen selvsagt, så da måtte vi finne et alternativ for å holde kaka kjølig. Det kaldeste stedet var faktisk ute, i cockpit. Men så var det at jeg skulle bidra med en kreativ kjøleløsning.. Før jeg sier mer må jeg også si, "don't try this at home!" - uten modifikasjoner.. Men altså: Tre meget kalde ølbokser ble lagt på sia og plassert under kakebrettet. En stor balje ble satt over og jeg trodde det var trygt. Det var det også, helt til gjestene hadde plassert seg bak i cockpiten, og jeg skulle avdekke kaka. Jeg rakk ikke mer enn å få av balja før kaka hadde full fart bakover, rullende på ølboksene og på hodet ned i dørken. Og vi som hadde pyntet den så fint med jordbær og kiwi.. Godt en av gjestene var William med fartstid som stuert på fiskebåter i Barentshavet. Det er visst et og annet måltid som har vært innom dørken der også, før det blir servert.. William fikk en stekespade, og på utrolig vis kom kaka tilbake på fatet. Riktignok var det litt mindre krem og ikke fullt så elegant danderte frukt på toppen.. Men alt gikk ned på høykant, og alle var enige om at det hadde vært en minnerik bursdag! Kaka har i ettertid fått diverse navn "beer rolling cockpit cake", eller rett og slett "rullekake". Jaja, jeg skal ikke si at bursdagsbarnet var lykkelig over hendelsen, men det ble jo litt morsomt da!
17. mai hadde vi fått invitasjon til feiring ombord i SY Oriona. Vi pyntet båten med flagg over topp, for første gang faktisk. Den glade nordmann William på nabobrygga var ute med vikinghjelm, flagg og Ja, vi elsker på høytalerne for å sette stemningen allerede fra morgenen av. Han skulle stå for kjøttkakene og det er ikke en oppgave han tok lett på! Vi samlet oss i Oriona i 3-4 tia, og det ble en feiring vi nok ikke vil glemme med det første. Aldeles nydelig mat var det, så all ære til kokken. Ingen hadde forberedt noen 17. mai tale, men Ja, vi elsker ble avsunget, i hvertfall de to versene vi husket teksten på..
Innimellom slagene er det forberedelse til avreise som er på programmet. Litt snekring her, bytte en slangestuss der, få oversikt over matvarelageret, litt sying, klargjøring av droguen. Det siste innebærer å sy på 123 små fallskjermer på et langt nylontau. I følge instruksjonen skal man kunne klare en pr. 3 minutter, jeg tror jeg bruker det tredobbelte! Undrer meg på om vi noen gang skal få bruk for den..
Tror det var alt for denne gang. God pinse til alle sammen!
Gjertrud
